Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,

kommer vi til deg som gav oss livet.

(Tekst: Svein Ellingsen 1971; Norsk salmebok 586:1)

Livet er ikke en konkurranse som skal vinnes, sies det, det er en gave som skal utforskes. De samme ordene kan man bruke om den kristne dåpen. Dåpen er ikke en prestasjon. Dåpen er en gave som rommer hele livet.

 

Den norske kirke praktiserer barnedåp. De aller fleste som døpes i Den norske kirke blir døpt i løpet av sitt første leveår. Men dåpen har ingen aldersgrense. Alle som søker dåpen kan få den og gjennom denne bli ført inn i kirkas liv.

 

I kirkas teologi om dåpen lærer vi at denne gjelder hele livet. Dåp i Den norske kirke gir organisatorisk medlemskap i kirka. Som medlem inviteres man til deltakelse i den lokale kirkes trosopplæringsprogram. Kirka forventer at den som døpes blir en del av det livslange læringsfellesskapet som kirka er. Du kan lese mer om trosopplæring i våre menigheter ved å klikke på menypunktet om trosopplæring i toppmenyen.

Fylt av beven foran ukjent fremtid
legger vi vårt barn i dine hender.

Det som skjer i dåpen, gir oss trygghet.

(Norsk salmebok 586:2)

Når vi feirer dåp skjer dette vanligvis innen rammen av en av lokalmenighetens hovedgudstjenester, men det er også mulig å gjøre avtale om annen tid og sted. Den norske kirke anser det som naturlig at den som selv er medlem av kirken melder sitt barn til dåp. Lokalmenigheten sender derfor ut brev med informasjon om dåp til nybakte foreldre. Tidligere sa man at barnet så vidt mulig burde døpes før det var tre måneder gammelt. Vi anbefaler alle som søker dåp å ta kontakt i god tid.

 

Før dåpen skal skje vil presten ta kontakt for å ha en samtale med foreldrene om dåpen og om dåpsliturgien. Bor foreldrene et annet sted enn der dåpen skal være, er det presten på hjemstedet som har ansvar for dåpssamtalen. Ta i så fall kontakt med hjemmemenighet for avtale.

 

Dåpssamtalen har som mål å skape trygghet rundt selve handlingen og å invitere til refleksjon rundt både livet slik det er og livet slik vi håper det skal bli. I dåpen løfter vi fram Guds løfte til oss i Jesus Kristus: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Hva betyr det at vi lever i Guds verden? Hvordan holder vi fast på Guds løfte til oss, hvordan lar vi det prege oss og forme livene våre? Hva betyr det at Jesus Kristus har overvunnet døden, og hvordan skal vi selv leve i en verden der på den ene side Den hellige ånd og på den annen side døden og alle dødens venner griper inn i hverdagen vår? Her leter kirka sammen etter svar. Hver eneste døpte kristen er en del av denne store samtalen.

Ved ditt verk, ved Kjærlighetens vilje,
er vi født på ny til liv i Kristus,

til et åpent liv i tro og tillit.

(Norsk salmebok 586:4)

Selve dåpshandlingen forstås av Den norske kirke som et sakrament, det er en hellig handling som består at et ytre tegn (vannet) som formidler Guds nåde i Jesus Kristus ved Den hellige ånd. Den som utfører dåpen øser opp vann over dåpskandidaten tre ganger og døper vedkommende «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn»; denne dåpsformelen deler Den norske kirke med hele det verdensvide kirkelige fellesskap, og dåpen regnes som gyldig av alle de klassiske kirkesamfunn verden over. Den som er døpt blir dermed en del av den verdensvide kirkes liv. Dåpen kalles i Bibelen for «Badet som gjenføder og fornyer». Slik vi alle en gang ble født ut av fostervannet trekkes vi enda en gang ut av vannet, etter å ha badet i Guds løfter til oss gjennom det Jesus Kristus sier og gjør og er.

 

Mange praktiske forhold rundt dåpen avgjøres av foreldrene, herunder hvem som skal være faddere. Alle barn som døpes skal ha minst 2 faddere som må ha fylt 15 år; foreldrene kan ikke selv være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Fadderne påtar seg viktige oppgaver når det gjelder barnets oppdragelse til kristen tro. Som faddere velges derfor personer som er medlem av Den norske kirke eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen.

 

Dersom du har spørsmål om dåp i Den norske kirke, er du mer enn velkommen til å ta kontakt med kirkekontoret eller med en av prestene. De ansatte i kirka er her for å hjelpe deg!

Større rikdom enn hva ord kan romme,
har du gitt oss gjennom dåpens gave.

Herre, la vår tro bli fylt av glede!

(Norsk salmebok 586:6)

Besøke Røros kirke

Bergstadens Ziir, også bare kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid “til Guds ære og bergstadens pryd” - "ziir" betyr "pryd". Mange som besøker bergstaden Røros ønsker også å se Ziiren. Opplysninger om åpningstider utenom annonserte arrangement finner du her.