Når man vil melde seg inn i Den norske kirke

Ved dåp blir man medlem i Den norske kirke. Den som er døpt, men ikke er medlem i Den norske kirke, kan melde seg inn i Den norske kirke. Man kan ikke være medlem av flere tros- eller livssynssamfunn i Norge samtidig.

 

Innmelding skjer ved personlig henvendelse til det lokale kirkekontoret i den menigheten man er registrert bosatt. Ved innmelding skal man ha med følgende opplysninger:

    • > Fullt navn
    • > Bostedsadresse
    • > Fødselsnummer (11 siffer)
    • > Navn og fødselsnummer på eventuelle døpte barn under 15 år dersom innmeldingen får virkning for disse
    • > Sted og dato for dåp dersom det er mulig å opplyse om dette

 Se også: Forskrift om innmelding i og utmelding av Den norske kirke (4. januar 2006)


Når man vil melde seg ut av Den norske kirke
Utmelding av Den norske kirke skjer ved henvendelse til det lokale kirkekontoret i den menigheten man er registrert bosatt. Der føres utmeldingen inn i kirkeboka og det utstedes utmeldingsattest.

 

Den som melder seg ut av Den norske kirke, skal gi følgende opplysninger:

    • > Fullt navn
    • > Bostedsadresse
    • > Fødselsnummer (11 siffer)
    • > Navn og fødselsnummer på eventuelle døpte barn under 15 år dersom utmeldingen får virkning for disse

Utmeldingen skal være underskrevet og datert av den som melder seg ut. Dersom den som melder seg ut, ikke er registrert i Den norske kirkes medlemsregister, må vedkommende dokumentere medlemskapet, for eksempel ved dåpsattest.

 

Når man har meddelt krav om utmelding, skal man etter en tid motta attest fra kirkebokføreren om at man er utmeldt av Den norske kirke.

 

Hvilke følger får en utmelding?

Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:

  • Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger. Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.
  • Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.
  • Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.
  • Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen. En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.
  • Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen. Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.
  • Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.
  • Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.

De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.

 

Økonomisk har kirkemedlemskapet ingen personlige følger. Det er ikke egen kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.

 

Yrkesmessig vil en utmelding få betydning bare i helt spesielle tilfeller. Kirkemedlemskap kreves stort sett bare av kirkelige tjenestemenn. En rekke kirkelige organisasjoner krever at ansatte i visse stillinger skal være medlemmer av Den norske kirke.




Besøke Røros kirke

Bergstadens Ziir, også bare kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid “til Guds ære og bergstadens pryd” - "ziir" betyr "pryd". Mange som besøker bergstaden Røros ønsker også å se Ziiren. Opplysninger om åpningstider utenom annonserte arrangement finner du her.