I 2001 ble det holdt over 41.000 gravferdsgudstjenester i Den norske kirkes regi. Det omfatter ca 94 prosent av alle døde. Den norske kirkes menigheter er pålagt å ha tilsyn med kirkegårdene. Kommunestyret er økonomisk ansvarlig for kirkegårdenes drift.

 

Når et menneske dør uten noen pårørende i sin nærhet, underretter politiet eller presten de pårørende så snart som mulig (går med sørgebud). Gravferd skal normalt finne sted innen 8 dager etter dødsfallet.

 

Møtet med sørgende er en av kirkens viktigste oppgaver. Mange prester har i senere år utdannet seg spesielt for å kunne møte pårørendes behov ved ulykker og katastrofesituasjoner.

 

Kirkelig gravferd er en gudstjenestelig handling som består av lesning fra Bibelen, bønn og en kort tale. Ved graven (eventuelt i krematoriet) foretas jordpåkastelse. Presten kaster tre ganger jord på kisten og sier: "Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå."

 

Kirkemøtet 2002 vedtok ny gravferdsliturgi som supplerende alternativ til gjeldende ordning med virkning fra 1. mars 2003. Ordningen for gravferd finnes her.

 

Se også lovbestemmelser om gravferd i Norge i Gravferdsloven av 1996.

 

 

Besøke Røros kirke

Bergstadens Ziir, også bare kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid “til Guds ære og bergstadens pryd” - "ziir" betyr "pryd". Mange som besøker bergstaden Røros ønsker også å se Ziiren. Opplysninger om åpningstider utenom annonserte arrangement finner du her.