På valgdagen mandag 11. september 2023 ble det valgt nye menighetsråd i Brekken, Glåmos, Hitterdal og Røros menigheter. Her er de nye menighetsrådene for periden 2023-2027:

 

Brekken sokn

Faste medlemmer:
Reidun Båtnes Sødal
Carl Georg Konow
Kristin Håbjørg
Per Inge Sjøvold
Kjersti Brynhildsvoll
Lars Petter Melien

Varamedlemmer:
Arne Inge Kokkvoll
Leatella Anja Olivia Fredriksson Valseth
Ole Jørgen Tamnes
Anders Sjøvold

Fullstendig valgrapport finner du her.

 

Glåmos sokn

Faste medlemmer:
Marthe Wang
Rita Beathe Kulseth
Pål Granøien
Liv Marie Engan
Andreas Knoff Sundt
Kjersti Skjervagen

Varamedlemmer: 
Lene Kathrine Gullikstad
Trond Sjøvold
Ruth Eva Sundt

Fullstendig valgrapport finner du her.

 

Hitterdal sokn

Faste medlemmer:
Jon Iver Nilsgård Feragen
Inger Lise Tellebon
Geir Arne Sakrisvoll
Arne Svendsen

Varamedlemmer:
Eli Hånes
Randi Feragen
Mette Solli
Svein Arne Kjelsberg
Hanne Lisbet Westberg

Fullstendig valgrapport finner du her.

 

Røros sokn

Faste medlemmer:
Rutt Karin Sødahl Engzelius
Elin Norvik
Bjørn Ingvald Eidsvåg
Knut Aasheim
Mona Elisabeth Dyrøy
Pauline Tamnes
Wenche Aune
Hilde Flatås Dahlen
Bjørg Galåen
Ingvild Aas

Varamedlemmer:
Otto Klykken
Laila Elisabeth Myran
Kari Grotdal Brænd
Ann Kristin Saur
Trine Lise Murberg Trønnes

Fullstendig valgrapport finner du her. 

 

 

Kirken, kirkerommet og kirkebygget

Brekken, Glåmos, Hitterdal og Røros menigheter har 3 kirker og 2 kapell. De ser forskjellige ut, men det er også noe som er likt og som gjør dem til kirkebygg. Å lære om kirkebygg og kirkerom handler både om å bli kjent i det lokale, og å se det universelle. Et kirkerom er et vigslet rom som har til hensikt å vitne om Gud gjennom sin arkitektur og utsmykking, og hvordan rommet brukes. Kirkerommene peker oppover og lager et møtested for jord og himmel. I Norge ligger mange kirker vendt mot øst, som i kirkens symbolverden er den himmelretningen oppstandelsen kan ventes fra. Røros kirke ligger med døråpningen mot Jerusalem, som et symbol på at evangeliet har vandret fra Jerusalem og helt til Røros. Mange kirker har korsformasjon, som Glåmos har. Grunnflata til bygget vitner om korset. Andre kirker har en åttekantet form som Røros kirke. Åttekanten er symbolet på nyskapelse. Det er den samme formen som går igjen i mange døpefonter og dåpskapell. Og det er på den åttende dagen at Jesus sto opp, at gudstjenesten feires og at livet i dåpen leves. Søndagen er den åttende dagen etter den jødiske ukerytmen.

 

Alle kirker har en døpefont og et alter. Dette er de konkrete stedene for vår kirkes to sakrament/nådemidler. På disse stedene intensiveres kontaktflata mellom Gud og mennesket. Det er ved døpefonten at mennesker blir en del av kirken, og det er ved alteret at kirken vender seg til sin Gud i bønn og mottar nattverd. De tente lysene på alteret som tennes kun når det er gudstjeneste, er enda et symbol på dette nærværet. Mange kirker har alterring som ikke er endelig. Symbolet er at alterringen fortsetter inn i himmelen. Ved alterbordet kneler vi sammen med de som har gått før oss inn i evigheten, og side ved side med de vi både liker og ikke liker.

 

Et kirkerom har en dramaturgisk retning. Det går en akse fra verden utenfor kirkedøra og inn til Gud på alteret. Det går en akse fra jorden til himmelen, og det går akser mellom mennesker. Langs disse aksene skjer bevegelsene når kirkerommet brukes.

 

Mange kirkerom har også billedkunst som forteller evangeliet i bilder som et supplement til lesepult og prekestol der Ordet har sin plass i rommet. Alterveggen i Røros kirke vitner i særlig grad om den treenige Gud. Alterveggen har tre etasjer med alter nederst (Gud), prekestol over (Jesus=Ordet), og orgel øverst (Den hellige ånd).

 

Kirken er ikke først og fremst bygg og rom, men mennesker. Det er forsamlingen av alle døpte, som er Guds folk på jorden. Kirken i teologisk forstand er ikke en organisasjon, men en bevegelse som startet for 2000 år siden, der mennesker gjennom dåpen blir del i Guds utvalgte folk i verden, men også avgrenset fra verden. Kirken lever i nyskapelsen av verden som startet med Jesus. I trosbekjennelsen sier vi at vi tror på én, hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi tror altså på kirken som et fenomen og reell størrelse i verden, at den er hellig, én, allmenn og apostolisk. Kirken eksisterer altså først og fremst på utsiden av kirkebyggene, i hverdagslivene til alle døpte. Kirken som bygg og rom er forsamlingens samlingssted for fellesskap og gudstjeneste. Gudstjenesten er kirkens primære uttrykk, her skjer kirke.

 Dåpsbarn.jpg

 

De lokale liturgiene og den store liturgien

Liturgi er et gresk ord som betyr folkets offentlige arbeid. Liturgi er ordet for det menigheten gjør når den feirer gudstjeneste. I Den norske kirke har vi en felles liturgisk struktur og samling liturgiske tekster og melodier. De fleste av disse deler vi med de andre store, sakramentale kirkesamfunnene, og de bygger på Romermessen fra den tidlige kirkens tid. Det betyr at uansett hvilken kirke man går i, kan man følge gudstjenestens dramaturgi og tekster som kjent. Liturgien er en felleshandling. Den legger opp til deltakelse i et slags rollespill. Rollespillet etablerer den virkeligheten kirken tror på. Derfor vil aldri liturgien forsøke å være den enkeltes uttrykk for følelser og overbevisninger der og da, men den er kirkens uttrykk for sin teologi. På samme måte som kirken tror at Kristi oppstandelse på ukens åttende dag (etter jødisk kalender) er starten på en ny tid, er liturgien et nyskapelsesprosjekt. Nyskapelsen av verden feires hver uke, og skjer ved at vi feirer den. Liturgien skal skape den nye virkeligheten, og vi som deltar skal la oss forme av den og kroppsliggjøre den i verden.

 

Den enkelte lokale menighet har altså en struktur og et utvalg å forholde seg til når de skal lage sin lokale gudstjeneste. Det lokale får komme til uttrykk i valg av melodier og tekster. I tillegg vil det variere fra kirke til kirke hvordan kirkerommet påvirker gudstjenesten og hvilke salmer menigheten kan og velger å bruke. Gudstjenesten vil uansett alltid være en hendelse som skjer både lokalt og i det store kosmos samtidig. Den lokale menigheten feirer gudstjeneste sammen med resten av kirka, både de som har levd før oss, kommer etter oss og de som er på andre siden av jorda. Uansett hvor få vi er, er vi sammen med mange.

 

De lokale liturgiene skal være tilgjengelige hele tiden, fordi de eies av menigheten. Liturgiene er fellesskapets avtale om hvordan det feirer gudstjeneste. Dåpsopplæring er å lære bort hvordan det fellesskapet man er døpt inn i fungerer. Det å lære gudstjenestens gang, bevegelse, melodier og tekster er en solid og god måte å lære om kirkens tro og bli trygg i trospraksiser som styrker troen og fellesskapet, så den enkelte kan leve og vokse i den kristne tro som vi blir døpt til.

 

Liturgiens dramaturgi er at kirken som Guds folk, samles foran Guds ansikt, hører Guds Ord, mottar nattverd og sendes ut i verden til en ny uke i tjeneste for Gud. Dette er de fire delene i en gudstjeneste, og du ser det i den kroppslige bevegelsen som skjer, inn mot alteret og ut igjen. Mer utbrodert ser gudstjenesten slik ut:

 

Samling

3 klokkeslag

Preludium med prosesjon

Nådehilsen

Samlingsbønn

Bønnerop, Kyrie

Lovsang, Gloria

Dagens bønn

Ordet

Lesning fra det gamle og det nye testamenetet

Hallelujavers

Evangelielesning

Hallelujavers

Preken

Trosbekjennelse

Syndsbekjennelse

Forbønn

Nattverd

Innledende bønner og innstiftelsesord

Sanctus

Fadervår

Agnus Dei

Selve måltidet

Sendelse

Velsignelse

3x3 klokkeslag

Postludium med resesjon

 

Innimellom disse faste leddene kommer det salmer som passer med dagens tema. Hvis det er dåp, skjer det rett etter samlingsdelen.

 

De fleste ordene som sies i en gudstjeneste er direkte hentet fra Bibelen. Kyrie-bønnen er den blinde Bartimeus sitt rop om hjelp, Gloria-sangen er englenes sang på marken julenatt osv. Til sammen uttrykker tekstene og tekstenes rekkefølge en fortelling om verdenshistorien. Og ved at vi gjør liturgien, leker vi verdenshistorien på nytt og på nytt. Fortellingen som vi finner i liturgien er at verdens rop om hjelp blir besvart julenatten med Jesu fødsel, og ropet om hjelp blir erstattet med englenes lovsang. Dette er et vendepunkt i verdenshistorien og i liturgiens dramaturgi.

 

Liturgi kan best sammenliknes med lek, rollespill og skuespill. Men da ikke som en nedvurdering, «det er jo bare lek, og ikke noe ekte». Nei, men som når et barn med største alvor forholder seg til verden, skaper verden og bearbeider forståelsen sin av verden gjennom lekens språk. Lek er å gå inn i noe frivilling, la seg påvirke og påvirke tilbake med noen spilleregler, det er å gjøre liv av en tanke eller idé. Barnet er hundre prosent kropp tilstede i det som skjer, det blir vi også tvunget til i når vi deltar i liturgien. Gudsrelasjonen blir ikke lenger bare en teoretisk tanke, men noe vi lever i med kroppen. Kirkens liturgi skaper gudsrelasjonen vår gjennom sin fortelling om hvem Gud er, hvem vi er, og hvordan vi samhandler med hverandre i liturgien. Og ved at vi ikke bare tenker tanken, men gjør den, blir det virkelig for oss og verden.

 

Kirkeåret og Bibelens tekster

Bibelen er den kristne kirkes hellige skrift. Store deler av den deler kirken med jødene og muslimene. Det er evangeliene og brevene som er særkristne, men også hvordan lesningen av evangeliene og brevene påvirker kirkens lesning og tolkning av de gammeltestamentlige bøkene. Bibelen er en samling bøker skrevet av forskjellige personer over et langt tidsrom. Bibelen kan leses i sin helhet, eller stykkevis og delt. Bibelen er etter luthersk teologi en autoritet for troen og teologien, men den leses ikke egalt. Det er evangeliet om Kristus som styrer lesningen og kirkens tolkning. En av Luthers store prosjekter var å oversette Bibelen til folks morsmål og la folk lese Bibelen selv. Dette er en stolt arv for den lutherske kirke.

 

Samtidig leser kirken Bibelen etter kirkeårets kanon. Ved å lese eller høre bibeltekster gjennom kirkeårets dramaturgi og utvalg av tekster, vil man ikke bare høre tekstene, men også kirkens tolkning og anvendelse av tekstene. Gjennom et kirkeår som starter 1. søndag i advent, forteller kirken fortellingen om Kristus og verden, år etter år. Det starter med tiden før Jesu fødsel og hvordan verden venter på forløsning. Så følger vi Jesu liv frem til han drar opp til himmelen på Kristi himmelfart. Fra pinse og frem til siste søndag i kirkeåret, følger vi kirken som vokste frem fra da pinsedagen kom med Den hellige ånd, og kirken som realitet ble født. Den siste søndagen i året viser hvordan kirken tenker verdens ende. Da skal Jesus Kristus komme tilbake som verdens konge, og Guds skal dømme verden og nyskapelsen av verden skal fullføres. Da skal det ikke lenger være ondskap og smerte, men glede og fest. Så starter fortellingen på nytt igjen første søndag i advent.

 

Kirkeåret og de sentrale bibeltekstene har gjennom historien fått flere uttrykksformer enn den boklige. Det har vært vanlig å sette opp skuespill og musikkdramatiseringer. Julekrybber og påskeutstillinger, julepynt og påskepynt med symboler. Ritualer, liturgiske tekster og bønner uttrykker også bibelfortellingene og den store fortellingen på sin måte. Helt konkrete tidspunkt på året med helligdager og spesielle gudstjenester knytter fortellingene til vår tid og vår kalender. Derfor vil inngangen til dåpsopplæringen være å lære bort dette konkrete, hjelpe folk til å leve i dette konkrete, og vise til den fortellingen konkretene forteller om. Slik lever fortellingene i kulturen vår, og vi blir en del av fortellingen. Fortellingen om Jesus handler om oss.

 kirkeaarshjulet_739.webp

 

 

Luthers lille katekisme

Luthers lille katekisme i sin helhet kan du lese her. Den er en av skriftene Den norske kirke bygger sin teologi på og som dermed danner grunnlaget for dåpsopplæringen. Luthers lille katekisme er enkle forklaringer til sentrale tekster og praksiser, og gir en innføring i hva den kristne tro er. Den er delt inn i følgende deler:

  • Budene
  • Troen
  • Fadervår
  • Dåpen
  • Nattverden

 

Kirken tror på én Gud som er himmelens og jordens skaper. Gud er selve enheten som puster liv og væren inn i alt som er, og skaper hele tiden. Denne ene Gud som er utenfor det skapte, men samtidig i alt, har på et tidspunkt i historien vært menneske. Jesus er Guds ansikt og Guds Ord. Jesus fikk disipler og fiender og ble til slutt korsfestet og døde, men sprengte dødens lenker og sto opp igjen. Gud har igjennom Jesus frelst den verden han har skapt fra alt som ikke er godt og bryter ned livet. Dette kaller kirken synd. Synden og det vonde er ikke borte fra verden enda, men kirken tror at det skal skje en dag, og at Gud har vunnet over det. Guds ånd er nærværende i verden og i kirken. Den hellige ånd skaper fortsatt liv og er et nærvær av Gud i verden. Kirken bekjenner dette som sant i alle gudstjenester når trosbekjennelsen leses. Og de som døpes, døpes til denne troen. Tro for den enkelte er å høre til i kirkens tro og leve i den. Tro kan oversettes til tillit til at noe er sant eller at det bærer. Hvor sterk eller svak tillit vi har varierer gjennom livet, og det krever godt stell. Et liv som kristen er å stelle med troen og leve i det fellesskapet som heter kirke.

 Nattverd.jpg

 

 

Salmeskatten

I tillegg til de liturgiske tekstene som tidlig ble etablert og dannet grunnmuren i den kristne gudstjenesten, har kirken gjennom 2000 år produsert mye tekstmateriale, både som bøker og prekener, men også som poesi. Å uttrykke tro gjennom poesi er en tradisjon fra Salmenes bok i det gamle testamentet. Salmer er en stor del av gudstjenesten og knytter gudstjenesten til den enkelte dag sin spesielle karakter. Med Luther ble også salmene noe man sang og skrev på morsmål. Salmer skrives fortsatt og er blitt en stor samling poesi som uttrykker kirkens og enkeltpersoners tro til forskjellige tider. Kun et utvalg av alt som finnes tas inn i Kirkens kanon. Salmeboken er kirkens eget utvalg av salmer som den står for. Den norske kirke har en spesielt stor og rik salmeskatt og salmene er en viktig del av vår kirkes spiritualitet. Å lære salmer og synge salmer er en fin måte å leve og vokse i den kristne tro på.

 Salmebok_og_barn.jpg

 

 

Bønnen

Det finnes mange bønnepraksiser man kan lære og utforske. Bønn er ikke egentlig noe vi gjør, men heller noe vi er: vi er for Guds åsyn. Mange henvender seg til Gud med ord og tanker og har en indre dialog. Kirken har også en slik dialog med Gud skrevne tekster, liturgier og sanger. Men kirken er også en ordløs henvendelse til Gud i sine kirkebygg, i kirkemusikken og liturgien. Gjennom kirkens historie har ulike bønnepraksiser blitt utviklet. I tillegg til skrevne tekster, finnes det handlinger og gjenstander som skal hjelpe den enkelte å henvende seg til Gud og være for Guds åsyn. Kirkerommet og gudstjenesten er det største eksemplet. I tillegg finnes praksiser som perlekranser, korsing, gripekors, lysglober, dåpskjoler og liturgiske klær, ikoner og bilder, labyrinter og hager, pilegrimsvandringer, kneleskamler og kapeller, helligsteder og markeringer, tidebønner og sanger. En lang tradisjon i norsk kultur er aftenbønn, morgenbønn og bordvers.

 

Kristuskransen

Kristuskransen er en bønnekrans som ble laget av den svenske biskopen Martin Lönnebo. Perlekransen består av 12 runde perler og 6 avlange perler. De avlange perlene er stillhetsperler, og de runde perlene har hvert sitt navn og tema. Kransen kan brukes som noe å holde i imens man er stille, noe man har på hånda som en påminnelse, noe man holder i imens man leser eller synger forskjellige bønner, eller som en konkret fremstilling av den kristne tro fortalt gjennom perlenes tema og navn. I våre menigheter har kransen blitt brukt i konfirmantundervisning i mange år, og den brukes på familiegudstjenester i Røros kirke.

Kristuskransen.png

2023 er valgår for Den norske kirke, så vel som kommunen.

Valgdagen er mandag 11. september, og kirkens valglokale ligger i samme lokale som kommunens.

Det vil også være mulig å forhåndsstemme i perioden 10. august- 8.september, både på kirkekontoret og digitalt på kirkevalget.no eyJwYXRoIjoidGhlLWNodXJjaC1vZi1ub3J3YXlcL2ZpbGVcL1dHb0M2WEFSdm45cWQyVXQ1Q2N6LmpwZyJ9_the-church-of-norway_aVxK8NpaIpbMaD-5mUyKvVUhN_5Anyx.jpg

 

 

TID OG STED FOR VALGET

Røros og Hitterdal sokn:

Verket Røros, Turnhallen

Mandag 11.09.23, kl. 10.00 – 20.00

 

Glåmos:

Glåmos Samfunnshus

Mandag 11.09.23, kl. 12.00 – 19.00

 

Brekken:

Brekken forsamlingslokale, Bjørkly

Mandag 11.09.23, Kl. 12.00 – 19.00

 

FORHÅNDSSTEMMING

Fysisk

Kirkekontoret på Røros, Kjerkgata 39, 7374 Røros.

Torsdager i uke 32, 33, 34, 35 og 36 kl. 10.00 – 14.00.

Torsdag 31. august kl. 10.00-20.00

Søndag 27. august etter kveldsmessa i Røros kirke kl. 18

Digitalt

https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkevalget/forhandsstem-i-kirkevalget/ 

 

 

NOMINASJONSLISTER TIL MENIGHETSRÅD

 

Brekken menighetsråd

1

Kristin Håbjørg

2

Carl Georg Konow

3

Kjersti Brynhildsvoll

4

Lars Petter Melien

5

Reidun Båtnes Sødal

6

Leatella Valset

7

Per Inge Sjøvold

8

Arne Inge Kokkvoll

9

Ole Jørgen Tamnes

 

Glåmos menighetsråd

1

Marthe Wang

2

Lene Kathrine Gullikstad

3

Ruth Eva Sundt

4

Trond Sjøvold

5

Pål Granøien

6

Liv Marie Engan

7

Kjersti Skjervagen

8

Rita Kulseth

9

Anders Knoff Sundt

 

Hitterdal menighetsråd

1

Inger Lise Tellebon

2

Geir Arne Sakrisvoll

3

Svein Arne Kjelsberg

4

Eli Hånes

5

Randi Feragen

6

Jon Iver Nilsgård Feragen

7

Mette Solli

8

Hanne Westberg

9

Arne Svendsen

 

Røros menighetsråd

1

Rutt-Karin Sødahl Engzelius

2

Bjørn Ingvald Eidsvåg

3

Elin Nordvik

4

Otto Klykken

5

Pauline Tamnes

6

Ingvild Aas

7

Laila Elisabeth Myran

8

Mona Elisabeth Dyrøy

9

Knut Aasheim

10

Kari Grotdal Brænd

11

Wenche Aune

12

Hilde Flatås Dahlen

13

Bjørg Galåen

14

Ann Kristin Saur

15

Trine Lise Murberg Trønnes

 

 

BISPEDØMMERÅDSVALG

Røros kommune ligger i Nidaros bispedømme. I kirkevalget skal vi også velge nytt bispedømmeråd. Bispedømmerådet samarbeider med Nidaraos biskop i regionale spørsmål, og deltar i Kirkemøtet som er det øverste demokratiske organet nasjonalt. Kirkemøtet skjer én gang i året, her samles alle bispedømmeråd, biskoper og andre sentrale funksjoner og bestemmer retningen for kirka. Det finnes fire forskjellige lister å stemme på i bispedømmerådsvalget. Det er også mulig å gi enkeltpersoner fra andre lister personstemmer. Du kan altså stemme på ei liste + noen personer fra ei anna liste.

Her kan du se alle listene, lese om hva hver enkelt liste står for og hvilke personer som stiller til valg for listene. 

Bispedømmerådsvalget skjer samtidig som menighetsrådsvalget.

 

 

 

 

Kirkevalget_2023_bokmaèl_RGB.png

Stemme ved kirkevalget?

Tusenvis av kandidater stiller til valg og alle medlemmer av Den norske kirke er invitert til å være med å påvirke fremtidens kirke ved å avgi sin stemme. Alle stemmer teller. Ved å bruke din stemme i kirkevalget kan du være med å forme Den norske kirke der du bor (menighetsrådsvalg) og i regionen din og nasjonalt (bispedømmerådsvalg).

Er du medlem i den norske kirke, er det din kirke. Du hører til! Derfor bør du stemme ved kirkevalget!

Hvem kan stemme?

Du som er medlem og er over 15 år eller eldre i valgåret kan stemme i kirkevalget. Du kan sjekke om du er medlem ved å gå inn på kirken.no/medlem. Der kan du også melde deg inn. Alle medlemmer har stemmerett i det soknet de er bosatt i.

Hvordan forhåndsstemme?

Du kan forhåndsstemme i perioden 10.august-8. september - fysisk eller digitalt. Den digitale forhåndsstemmingen gjøres enkelt ved å logge deg på valgporten på kirkevalget.no. Dette kan du gjøre fra hvor som helst.

I samme periode kan du forhåndsstemme fysisk på Røros kirkekontor i kontorets åpningstider. 

Hvis du vil stemme i et annet sokn enn der du vanligvis bor, må du gjøre det før 1. september.

 eyJwYXRoIjoidGhlLWNodXJjaC1vZi1ub3J3YXlcL2ZpbGVcL2FNN1J2WTVwMmVnd3pBSlBlQkRpLmpwZyJ9_the-church-of-norway_sdUTkpzLfBO8B6gVkQabVuK3-KCJpuy.jpg

Hvem kan jeg stemme på?

Du kan avgi stemme i både menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg.

Menighetsrådet der du bor har ei liste med navn du kan stemme på. På den lista kan du gi tre personer en ekstra stemme og ved det flytte dem oppover lista. Vi har 4 sokn med eget menighetsråd i Røros kommune: Røros, Hitterdal, Glåmos og Brekken. Alle stiller med hver sin liste. Du stemmer i det soknet du hører til. 

Røros kommune ligger i Nidaros bispedømme. Det betyr at du kan stemme på kandidater til bispedømmerådet i Nidaros. Det er bispedømmerådene som utgjør Kirkemøtet (det nasjonale organet), så dette er både et regionalt valg og et nasjonalt valg. I bispedømmerådsvalg er det flere lister å valge mellom. Også her kan du gi dobbeltstemme til enkeltperosner på lista, også fra en annen liste enn den du velger å stemme på.

Jeg skal flytte, hvor stemmer jeg da?

30. juni er fristen for å melde flytting av sokn og bispedømme. Hvis du flytter etter 30. juni, skal du stemme der du bodde før 30. juni.

Kan jeg stemme fra et annet sted enn der jeg har adresse?

Du kan forhåndsstemme hvor som helst i hele landet. Husk å ha med legitimasjon! Dersom du skal forhåndsstemme i et annet sokn enn der du har adresse, må du gjøre det senest 1. september. Du kan dessverre ikke stemme fra utlandet.

Hvorfor kan man stemme når man er 15 år?

15 år er religiøs myndighetsalder i Norge. Derfor har du stemmerett fra du er 15 år i kirkevalget. For å stemme ved kirkevalget må du fylle 15 år i valgåret og være døpt. Det vil si at alle medlemmer som er født i 2008 eller tidligere har stemmerett. 

Finn oversikt over kommende gudstjenester her.

 

Fra kirkens begynnelse har kirken over hele verden samlet seg til gudstjeneste på den jødiske ukens første dag, som vi kaller søndagen. Det var på denne dagen at Jesus sto opp fra graven, og en ny tid i historien begynte. Etter jødisk kalender har uken 7 dager. Den syvende dagen er hvildedag, sabbat, og faller på det vi kaller lørdag. Den kristne kalenderen har videreført syvdagers uke og markerer dagen etter jødenes siste dag som sin helligdag. Denne dagen blir altså både den første dagen i en ny uke, og en åttende dag i den jødiske uken. Jødisk ukeforståelse kommer fra skapelsesmyten i 1. mosebok der Gud skaper verden på 6 dager og hviler på den syvende dagen. Når kirken legger til en åttende dag, sier den at vi lever i Guds nyskapelse av verden. Derfor har tallet åtte blitt et symbolsk tall som viser til at kirken ble til på den åttende dagen og lever i historiens åttende dag. Inngangen til den åttende dagen er dåpen. Derfor er mange døpefonter og kirker åttekantede. Og derfor feirer alle kirkesamfunn gudstjeneste på søndag over hele verden.

 

Gudstjenestene i Den norske kirke er liturgiske. Liturgi er et gresk ord som betyr "folkets offentlige arbeid". Liturgi og gudstjeneste er altså noe vi gjør sammen. Gudstjenesten er kirkens viktigste samlingspunkt og uttrykk. Alt som skjer har sin orden og betydning. Der uttrykker menigheten kirkens tro og henvender seg til sin Gud. Der samles de døpte, der døpes nye, der leses og tolkes evangeliet om Jesus, der deles brød og vin i nattverden og fra gudstjenesten sendes alle døpte ut i verden for å gjøre tjeneste for verden. Gudstjenesten slekter på et skuespill, en lek eller en dans. Noen har spesielle roller i gudstjenesten og det foregår vekselsang og bevegelse mellom de ulike aktørene. Gudstjenesten har også en dramaturgi der det som skjer skjer i en bestemt rekkefølge og følger en utvikling. Det er en samlingsdel, to hoveddeler med utvikling mot et høydepunkt, og en avslutning der alle blir sendt ut i verden igjen. Som i skuespill og lek, blir det i gudstjenesten skapt en egen virkelighet innenfor liturgiens rom. Slik kan liturgien gjøre oss i stand til å forstå det som egentlig ikke er til å forstå. Den hjelper oss til å tolke og forholde oss til Guds nærvær, oss selv, hverandre og troens mysterier. Gudstjenestens liturgi uttrykker kirkens tro på og tilbedelse av den treenige Gud. I gudstjenesten lever vi dette med kroppen vår, vi nærmer oss Gud og troens innhold gjennom lekens språk. Som individ kan vi tre inn i og ut av leken, og leken bæres av fellesskapet. Gudstjenesten bruker ikke bare verbalspråket, men også symboler, symbolhandlinger, bevegelse, arkitektur og musikk for å uttrykke det som skjer. 

 

Gudstjenestene følger også kirkeåret. I løpet av et år, fra første søndag i advent, leses en rekke tekter som forteller om Jesu liv, verdenhistorien og kirkehistorien. De kristen høytidene og merkedagene markeres med egen gudstjenester, og gudstjenestene blir farget av de ulike fasene i kirkeåret. Kirkeåret veksler mellom fastetid, høytid og veksttid/hverdag. Og de ulike tidene har egne liturgiske farger. Den rike salmeskatten vi har i Den norske kirke er også med på å uttrykke kirkeårets flere faser og menneskelivets bredde.

 

 

Slik ser en gudstjeneste ut:

Samling

3 klokkeslag347434902_3126944080932911_6803449366032987885_n.jpg

Preludium med prosesjon

Nådehilsen

Samlingsbønn

Bønnerop, Kyrie

Lovsang, Gloria

Dagens bønn

Ordet

Lesning fra det gamle og det nye testamenetet

Hallelujavers

Evangelielesning

Hallelujavers

Preken

Trosbekjennelse

Syndsbekjennelse

Forbønn

Nattverd

Innledende bønner og innstiftelsesord

Sanctus

Fadervår

Agnus Dei

Selve måltidet

Sendelse

Velsignelse

3x3 klokkeslag

Postludium med resesjon

 

Innimellom disse faste ledden kommer det salmer som passer med dagens tema.

Hvis det er dåp, skjer det rett etter samlingsdelen.

 

Foto: Rutt-Karin Engzelius

 

 

 

 

 Avkoding_gudstjeneste.png

 

Hva er dåpsopplæring?

I Den norske kirke døpes vi uten krav til overbevisning eller kunnskap. Dåpen handler om å høre til i kirka. Den som døpes hører til i kirka både lokalt og over hele kloden, og får faddere som skal hjelpe dåpskandidaten inn i den kristne tradisjonen og være ekstra støttespillere i livet. Noen går mye i kirka, andre går sjeldnere. Uansett er det godt å lære kirka si å kjenne og kjenne en tilhørighet til egen tradisjon. Dåpsopplæring er å lære om kirkas tro og tradisjon. Om det etter hvert også blir egen tro, er spennende å se. Livet som døpt vil for alle være en vandring der vi lærer og forstår nye ting hele tiden. Noen ganger er tradisjonen uforståelig og fjern, senere i livet kan man oppdage skatter nettopp der det var vanskelig å forstå. Den kristne tradisjonen er et rikt og solid fundament for liv og død som det er det godt å kunne litt om, så man har det for hånden når man trenger det.

 

Kirkens tilbud om dåpsopplæring og undervisning

Det kristne livssynet og kirkens tro ligger gjemt i tradisjoner, sanger, tekster, symboler, arkitektur, kunst og ritualer som gjøres både hjemme og i kirka. Kirka og gudstjenesten er full av dette, og de som jobber i kirka kan mye om det. Alle døpte blir i løpet av oppveksten invitert på arrangement for å lære om det. Den beste måten å lære om kirke, er å gå på gudstjeneste av og til, høre sangene og tekstene, oppleve rommet og liturgien og utforske det som skjer. Å ha et annerledes-rom å vende seg til i ny og ne, er godt å ha. Det er bare å bruke det så det blir ditt.

 

Tips til dåpsopplæring hjemme

Det er hjemme vi formes, og det er dere foreldre som gir barna deres den oppdragelsen dere vil at barnet skal ha. Å døpe barnet sitt og gi dem tilgang til kirke og tradisjon, er en del av det. Her er noen tips til hva man kan gjøre hjemme for å gi barna en tilhørighet til kristen tro og tradisjon.

  • Markere dåpsdagen hvert år ved å tenne dåpslyset og minnes at barnet ble døpt denne dagen.
  • Lag en dåpskiste hvor barnet kan samle dåpsrelaterte ting gjennom oppveksten. Bøkene vi deler ut i kirka kan samles her.
  • Lære bort kristne sanger, synge eller høre på innspillinger.
  • Synge aftensang/be aftenbønn
  • Synge/lese bordvers
  • Markere høytidene med pynt som julekrybbe og påskepynt, og forklare hva pynten symboliserer og skal minne oss om. Det finnes flere andre kristne høytider og merkedager som også har egne symboler, sanger og ritualer knyttet til seg. Man kan gjøre forskjell på fastetid og festtid og man kan markere søndagen hver uke som en spesiell dag.
  • Gå på gudstjeneste av og til og bli med i liturgien og salmesangen. Husk at gudstjenesten er en lek som vi gjør sammen. Den som synger med og gjør de felles bevegelsene vil ha en aktiv stund i kirkebenken, og det er det fint å ha sammen på tvers av generasjoner.
  • Besøk kirker hjemme og borte, utforsk hvordan kirkene er bygget og fortell barnet ditt at det hører til i alle kirker. Alle kirker er dine.
  • Komme på det menigheten din inviterer til av aktiviteter og bokutdelinger. Dere hører til i fellesskapet.

 

Om dåp og kirke

Når vi døpes, døpes vi inn i Kirken. Vi blir en del av den verdensvide kirke som startet med noen få disipler for 2000 år siden, og som har vokst til et mangfoldig og stort fellesskap i hele verden. Vi blir også en del av vår lokale kirke. Kirke er noe vi er sammen, og dåpen er starten og inngangen til dette. Helt konkret vises dette relasjonelle ved dåpen ved at den som døpes får faddere. Faddere er andre døpte mennesker som er over 15 år, og de får et ansvar for deg når du døpes:

Dere skal være vitner om at barnet/barna er døpt med den kristne dåp. Sammen med vår menighet og hele kirken får dere del i et hellig ansvar:

  • å vise omsorg for henne/ham/dem,
  • be for henne/ham/dem, 
  • lære henne/ham/dem selv å be
  • hjelpe henne/ham/dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd,

så hun/han/de kan leve og vokse i den kristne tro.

 

(Fra Dåpsliturgien til Den norske kirke)

 

Dåpen er et trygt fundament for liv og død. Det er en ramme for livet. Det er en hage å leke i. Det er et hus å søke ly i. Det er et fellesskap å lære i. Dåpsopplæring er å gi alle døpte kjennskap til dette fundamentet – hvor stort, rikt, sterkt og solid det er. Dåpsopplæring fokuserer ikke på den enkeltes overbevisning og tro, men på kirkas tro som vi får være i. Det er ikke min tro jeg skal leve i, men kirkas tro. Jeg hører til i kirkas tro, uansett om jeg merker det eller forstår det, og hvis jeg forblir i huset, kan jeg gjøre den til min.

Døpefonten står i kirken
De små barna døpes der.
Hvite lys med klare flammer
minner om at Gud er nær.

Jeg ble kristen der i dåpen.
Det står skrevet i Guds ord
at jeg har en Far i himlen,
og at Jesus er min bror.


T: Anders Frostenson
O: Olaf Hillestad
Nr 585 i Norsk salmebok

 

 

 

Hvordan kan jeg lære om kirke og tro?

Fadderne dine står ikke alene om å gi deg tilgang til kirkas tro. Menighetene og de ansatte i kirka har også dette i oppgave. Kirka er et lærende fellesskap der vi kan leve, vokse, leke og lære hele livet. Den beste måten å lære om kirka, er å gå på gudstjeneste, delta i liturgien, bla i salmeboka og høre de ulike bibeltekstene som leses i løpet av et kirkeår. For den som jevnlig går til kirke, blir tro etter hvert noe kroppslig som vi lever. Det blir noe som bærer oss gjennom livet, som gir oss retning og trygghet i en kaotisk verden.

 

Katekisme

Det kan være greit for alle døpte å ha en kortfattet fremstilling av den kristne tro som de døpes til, så de kan delta i fellesskapet og føle eierskap til det. Katekisme er et gresk ord for en slik kortfattet sammenfatning av både lære og sentrale praksiser. I den lutherske kirke er «Luthers lille katekisme» en slik sentral tekst som er brukt i dåpsopplæringen i mange hundre år. Luthers lille katekisme gir en kort forklaring til de ti bud, trosbekjennelsen, fadervåret, dåpen og nattverden. Sentrale tekster og praksiser som gir åpninger inn til hele det kristne trosuniverset, og som er selve fundamentet for troslivet. Ta kontakt med kirkekontoret hvis du ønsker tips til hvor og når du kan lære mer om kirkas katekisme.

Les mer om: 

Luthers lille katekisme 

Gudstjeneste

 

 

Informasjonskapsler (cookies)

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg en god leseopplevelse.