Ved årsskiftet ble relasjonene mellom staten og Den norske kirke endret. Fra og med 1. januar 2017 er alle kirkeansatte som til nå har vært statsansatte overført til et nyopprettet kirkelig rettssubjekt. Enklere sagt: Den norske kirkes prester er ikke lenger statstjenestemenn. Den gamle statskirken er historie.

Kirkerådet sendte i den forbindelse denne hilsenen til samtlige menigheter i Den norske kirke:

Kjære menighet!

Vi går inn i et nytt år. 2017 er et merkeår i Den norske kirkes historie. Det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen, noe som ble starten på reformasjonen og førte til omfattende endringer i kirke og samfunnsliv. Reformasjonsjubileet blir markert på mange måter i kirkene i løpet av 2017 og gir anledning til fornyet oppmerksomhet om det sentrale i kristen tro.

1. januar 2017 skjer den største organisatoriske endringen av Den norske kirke siden reformasjonen, et tydelig skille mellom stat og kirke, slik de statlige myndighetene uttrykker det. Nå er ikke lenger biskoper, proster og prester embets- eller statstjenestemenn. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke.

Det siste hundreåret har staten overført stadig nye ansvarsområder til organer for Den norske kirke. I 1920 fikk vi menighetsråd, deretter fulgte innføring av bispedømmeråd i 1933. I 1934 ble Bispemøtet formalisert og i 1984 ble Kirkemøtet opprettet, Ny kirkelov som blant annet regulerer forholdet mellom kommunen og menighetene, kom i 1996 og de kirkelige fellesrådene ble opprettet.

Som en konsekvens av grunnlovsendringene fra 21. mai i 2012 blir Den norske kirke nå et selvstendig trossamfunn og rettssubjekt med Kirkemøtet som øverste organ.

Prester, biskoper, ansatte ved bispedømmeråd og de nasjonalkirkelige råd har vært embets- og statstjenestemenn fram til 1. januar 2017. Alle disse, omkring 1600 ansatte, er fra og med 1. januar overført til det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke.

Den norske kirke er skrevet inn i grunnloven i paragraf 16: Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.

Kirkens kall og oppgave overfor folk og land videreføres. Vi vil også i årene fremover fylle oppgaven som Norges folkekirke.

Endringene i grunnloven i 2012 og virksomhetsoverdragelsen fra 1. januar 2017 endrer vilkårene for Den norske kirke. Men kirkens virksomhet og lokale nærvær blir ikke endret.

«Mer himmel på jorda» er Den norske kirkes visjon. Ved dette forstår vi oss som en del av Kristi bevegelse på denne jord. Gjennom ord og handling skal vi formidle Guds kjærlighet gjennom Jesus Kristus like til jordens ender.

Må Gud velsigne dette året vi nå går inn i.

Må Gud velsigne kirken og gi oss kraft og kjærlighet til å være vitner om Guds nåde.

Med hilsen fra Kirkerådet.